Tilbake fra Gadjiwan og misjonærkonferanse!

Nå er det lenge siden jeg har oppdatert bloggen. De siste tre ukene har jeg vært på reis, de to første besøkte jeg Solbjørg i landsbyen Gadjiwan, og denne uka har alle de norske misjonærene vært en tur nordover i Tchollire og Lagdo.

I Gadjiwan fikk jeg være på dispensairet (en slags sykestue/helsestasjon). Landsbyen ligger langt fra sykehus, og de syke kommer derfor til dispensairet for å få behandling. Det er to sykepleiere som jobber der, og de tar seg av alt mulig! Jeg nevner: fødsler, sårstell, sying av skader, laboratorietesting av bakterier- ja mye som jeg ikke har vært borti i Norge! I mangel av leger er det sykepleieren som finner diagnosen og skriver ut medisiner. Spennende! Mr. Tibati og Mr Soumou som jobbet der var utrolig dyktige.

Som allerede nevnt bodde jeg hos Solbjørg, en pensjonert misjonær som reiser ut hit vinterhalvåret for å hjelpe til. Det var utrolig gøy å prøve landsbylivet (selv om jeg hadde fasiliteter som vannklossett, dusj og gasskomfyr). Det fantes ikke mobil/telefondekning, og lyset i stua var solcellepanel.

Det føltes lettere å bli kjent med folk i Gadjiwan enn i byen Ngaoundere, de var enormt gjestfrie! Det har vel noe med at miljøet blir litt mer oversiktlig i en liten landsby sammenlignet med en stor by. To morgener fikk vi levert suppe og beignets til frokost fra damer i menigheten og naboer, og en kveld kom noen unger med en stor pose peanøttter til meg! Er så imponert over sjenerøsiteten og vennligheten til de folka. I Gadjiwan lever de av det de dyrker, og i praksis blir det nesten fra hånd til munn, de har ikke mye å rutte med økonomisk sett. At de allikevel deler av det de har, får meg nesten til å skjemmes, jeg har mye å lære!!!

Søndag kveld kom jeg tilbake til Ngaoundere, og mandag morgen reiste alle vi norske misjonærene nordover på misjonærmøte. Først var vi to netter i Tchollire, der vi besøkte blindeskolen kirka driver. Her lærer de å lese og litt praktiske ting slik at de kan få ny tiltro til seg selv. Handikappede i Kamerun har det ikke alltid enkelt, de har feks ikke trygd å leve på.
Vi fikk omvisning på en bomullsfabrikk. To netter ble også tilbragt i Lagdo. Der besøkte vi en kraftstasjon, ved Lagdo er det nemlig demmet opp en stor demning. Flott for en vestlending å se vann igjen!! Her i Ngaoundere er det lite av sånt.

Skriver mer senere! Forhåpentligvis får jeg til å legge ut bilder snart :)